Start/Home | Op/Return | Norsk | Dansk | English | Photos | Search | Site map | Latest updates | Links | Guestbook | Contact

Landformer
Geologi og landskap

BERGGRUNNEN
Berggrunnen på den nordlige delen av Vestlandet inneholder for en stor del grunnfjell, dvs. bergarter som er av prekambrisk alder og som dateringer har vist er mellom 1000 og 1800 millioner år gamle. Grunnfjellet er delt inn i to store hovedgrupper; Fjordane komplekset (på overflata) og Jostedalskomplekset. I indre Nordfjord er det berre bergarter frå Jostedalskomplekset. De dominerende bergartene er stripa gneis med soner av bandgneis og granittisk gneis. De stripete gneisene og bandgneisene er bergarter som i større eller mindre grad har gjennomgått omsmelting ved at temperatur- og trykkforholdene under et stadium i metamorfosen (omdannelsen) førte til en krystallisering av visse mineraler. Under denne prosessen økte innholdet  av kalifelt spat og kvarts i bergartene. En del smelta bergarta trengte inn i gneisene og stivna som granitt. Ved seinere deformasjon har disse gneisene gått over til granittisk gneis. De tektoniske forholdene på Vestlandet er kompliserte og bergartene har gått gjennom flere deformasjoner i prekambrisk så vel som i kaledonsk tid.

Grunnfjell, gneis og gråstein, disse ordene brukes ofte om hverandre i dagligtale og i omtalen av berggrunnen i Norge, og assosieres ofte med noe grått og kjedelig. Typisk for en gneis er vekslingen mellom lysere og mørkere lag, som kan opptre i cm til meterskala. Gråstein er det strengt tatt ingen ting som heter, men de gamle grunnfjellsområdene i Norge består i stor grad av gneiser og i Europeisk sammenheng er Norge, Sverige og Finland eksotiske grunnfjellsområder der berggrunnen gjenspeiler en lang forhistorie. 
Følger man båndingen i en gneis over noen cm eller av og til i kilometerskala, vil man finne en eller flere foldeombøyninger. Gneisene er foldet, noe som viser at de en gang har vært myke og varme. De fleste gneiser har engang befunnet seg i dypet av en fjellkjede der de ble ”knadd” da de ble utsatt for jordskjelv-liknende bevegelser (deformasjon) i forbindelse med opphevingen og nedslitingen av fjellkjeden. Gneiser kan være grå men de er ikke kjedelige, f de gjenspeiler hva som foregår dypt inne i en fjellkjede.

La oss tenke oss at vi kan klatre gjennom stein og stadig nedover og innover i en Himalaya-liknende fjellkjede, på jakt etter steder der gneiser dannes. Det vil fort bli varmt, og varmere jo dypere ned man kommer, men først ved nærmere 20 km dyp er vi ved målet. Der er temperaturen 600 til 700 ^oC og deler av berggrunnen begynner å smelte opp. Smelten (magmaet) er hovedsakelig dannet fra mineralene kvarts og feltspat, mens glimmer og andre mørke mineraler holdes tilbake i den usmeltede restbergarten. Det vil si at det hovedsakelig er granitter, omdannede sedimenter og andre bergarter som er rike på kvarts og feltspat som begynner å smelte. Først enda dypere nede i fjellkjeden, fra ca 25 km under overflaten, vil bergarter som er rikere på mørke mineraler (for eksempel amfibolitter og tonalitter) begynne å smelte og danne gneiser, mens på slike dyp vil bergarter som er rike på kvarts og feltspat kunne dannes store volumer med granittisk smelte som kan samle seg i større kamre. 
Trykket er høyt der gneiser dannes og berget over er som regel tett så magmaet ikke kan unnslippe, men blir liggende i soner i de usmeltede restbergartene. Soner med smelte gjør bergartene myke, så de blir knadd ved deformasjon under og etter fjellkjededannelsen. Den delvis smeltede berggrunnen vil forbli i varmen nede i dypet i noen millioner år, men fjellkjeden vil ubønnhørlig slites ned av vær og vind, og kan også kollapse av sin egen høyde og tyngde. Dermed kan bergarter fra dypet bringes nærmere jordoverflaten, og kanskje helt til overflaten der vi kan finne dem i dag. På veien opp gjennom jordskorpen faller temperaturen og trykket og den granittiske smelten vil størkne og danne de lyse båndene som er typisk for en gneis.

Jorda er i stadig forandring, for eksempel ved at en ny fjellkjede bygger seg opp der to kontinenter kolliderer med hverandre som i Himalaya-fjellkjeden i dag, eller der havbunnskorpe presses under et kontinent, som ved dannelsen av Andesfjellene. Slike geologiske hendelser er så langsomme at vi som regel ikke oppfatter noen forandringer innen vår begrensede levetid og derfor har vanskelig for å fatte hva som skjer. Men gneisene ”husker” slike dramatiske geologiske aktiviteter. Deres sammensetning kan fortelle geologer hvordan bergarten som gav opphav til gneisen ble dannet, men også hvor dypt nede i jordskorpen forgneisingen skjedde. Ørsmå mengder av radioaktive stoffer (isotoper) i mineraler i gneisene, kan brukes til å bestemme alderen på den opprinnelige bergarten, på forgneisingen og tidsrommet da den forgneisede berggrunnen ble hevet opp til jordoverflaten. 
De millioner av år gamle norske fjellkjeden er for lengst slitt ned, men gneisene viser hvor tidligere tiders fjellkjeder hevet seg opp. Gneisene på Sørlandet og Vestlandet, gjenspeiler for eksempel fjellkjeder som ble dannet for henholdsvis 400 og 1000 millioner år siden. 

En kvartsitt er en metamorf bergart som består stort sett av kvarts. Utgangspunktet for bergarten var sand som bestod av små korn av kvarts. Når kvartssand bringes ned til 5 km dyp i jordskorpen, blir sandkornene presset sammen - vi får dannet en sandstein. Om sandsteinen bringes enda dypere, begynner enkelte kvartskorn å vokse på bekostning av andre. Vi får en mer grovkornet bergart - en kvartsitt.