Start/Home | Op/Return | Norsk | Dansk | English | Photos | Search | Site map | Latest updates | Links | Guestbook | Contact

Geologi
Fjorder
Naturfenomener

INNLEDNING
Igjennom de siste 2 millioner år har klimaet skiftet flere ganger mellom kuldetider, de såkalte istider og varmetider eller mellomistider. Under istidene ble store mengder vann bundet som is i breer som igjen dannet store isskjold, spesielt på den nordlige halvkule. Isskjoldene bredte seg over, store deler av de kontinenter, de var blitt dannet på. Man ved ikke nøyaktig hvor mange istider der har været, men man ved, at der i Nord Europa minst har vært syv istider, hvor breene i de skandinaviske fjell vokste og dannet et enormt isskjold, det Nord Europeiske isskjold.

Skjema over istider  

Isbreer
I dag er 11 % av jordens landareal dekket av isbreer. Iberegnet de 84 % av det antarktiske isskjold, mens den grønlandske innlandsis utgjør 11 %. Nåtidens breer er kun bleke avskygninger av de store breer under istiden. Til sammenligning kan der nevnes, at da isens utbredelse var størst under siste istid (Weichsel), var 31 % av landarealet dekket av isbreer og vannet låg 150 meter lavere end i dag.

For å komme tilbake til klimaet, så er istiden den normale tilstanden på kloden. Vi er så heldige at lever i en varm mellomistid, men det varer aldri lenge. Den siste mellomistid (kaldt "Eem") varte kun ca. 30.000 år, etter en istid (kaldt "Saale") på godt og vel 100.000 år. Andre istider har uten problemer vart opp til 200.000 år. Den nåværende mellomistid har foreløpig vart i 17.000 år, men det er ingen som sier at den behøver å vare mye lengre.

Milutin Milankovitch's teori
Den jugoslaviske matematikkprofessor Milankovitch, avsluttet i 1930 en bok "Mathematical climatology and the Astronomic Theory of Climate changes", hvor han skriver, at der er 3 ting, som har avgjørende innflytelse på jordens klima:

1) Måten jorden roterer omkring solen

2) Jordaksens helling

3) Tidspunktet på året, hvor jorden er tett på solen

Tabell over jordens syklus

1) Jordens bane omkring solen er ellipseformet (Ovalt). Formen av ellipsen skifter mellom å være nærmest sirkel formet og mer ellipse formet. Ellipsen endrer form med en syklus på ca. 95.000 år. Det vil si at etter ca. 47.500 år, er jordens bane nærmest sirkelformet, og etter ytterlige 47.500 år, er jordens bane blitt mer ellipseformet, se figur.

2) Jordens akse heller, sett i forhold til solen. Det er det fenomenet som gir oss årstidsvariasjonene. Hvis jordaksen var rett, ville vi ikke ha vært årstidsvariasjoner. Men aksen heller alltid mellom 22.1° og 24.5°, på den måten er det at etter 21.000 år heller aksen 24.5° og etter nye 21.000 år heller aksen 22.1°. Desto mindre hellingsgrad, jo mindre blir årstidsvariasjonene og omvendt. Dette vil si at graden av årstidsvariasjonene gjennomgår en syklus på ca. 42.000 år, se figur.

3) Ettersom jordens bane er ellipse formet, har det en hvis betydning når på året, at jorden er tett på solen. Da det tar jorden ca. 1 år å komme rundt om solen, vil det si, at hvis jorden er tettest på solen d. 3 januar, så er solen lengst vekk d. 4 juli. Dette betyr varmere vintre og kaldere somre. Om ca. 10.500 år vil jorden være lengst vekk fra solen d. 3 januar, og dermed tettest på solen d. 4 juli, som vil medføre kaldere vintre, men varmere somre.

Dette vil altså si at årstidsvariasjonenes forskjel også avhenger av når på året jorden er tett på eller langt vekk fra solen. Denne syklusen kjører på ca. 21.000 år. Disse 3 faktorenes samspill, gjør at temperatur forskjellen i Skandinavia, ville svinge med 2-3°. Men da middeltemperaturen for juli måned under siste istid var ca. 8-10° lavere enn nu, må andre faktorer også ha hatt innflytelse på klimaet. Milankovitch mente at temperaturfallet kunne fordobles fra 2-3° til 4-6° alene på grunn av albedo effekten. Albedo er et mål for hvor mange % av solens stråler som blir kastet til bake fra en overflate. Da både isens og snøens albedo er vesentlig høyere end jord og planter, ville områder dekket av is og snø, kaste tilbake en stor prosentdel av solens innstråling og dermed fordoble temperaturfallet.
En istids markant kaldere klima i Nord Europa ville samtidig medføre, at havstrømmer og syklonbaner ville bli tvunget lengre sydpå. Dermed ville bl.a. Norges vestkyst miste varme fra Golfstrømmen.

Ut fra Milankovitch teorier kan vi forvente at den nåværende varmeperiode vil forsætte i enda ca. 40.000 år. Allikevel mener noen forskere at det vil bli kaldere i løpet av de neste 1000 år.

Havbunnsboringer:
I havdypet skjer sedimentasjonen meget langsomt og stort sett uforstyrret. Derfor kunne man i 1963 ta søyler på 15 m fra havbunnen og ut fra den finne ut av at det i løpet av de siste 1,8 millioner av år har vært 17 kuldeperioder. Mer teknisk gjør en det ved å undersøke lagenes innhold av forskjellige typer foraminiferer, som er encellede dyr med kalkskall. Mer spesifikt leter en etter en varmekrevende art som skiftevis opptreder eller ikke  i lagene. Disse kan så påvise om det har vært et kaldt eller varmt klima. En undersøker også innholdet av O-18 isotoper, som også kan beskrive hvilken temperatur det har vært på det gjeldende tidspunkt. Et høyt antall O-18 isotoper betyr at klimaet har vært kaldere og visa versa.

Iskjerneboringer:
En har gjennom de siste 10 år, foretatt flere iskjerneboringer på innlandsisen i Grønland og det antarktiske isskjold. Via disse boringer har det lykkes forskere å komme med noen ganske presise temperatur dateringer for de siste 200.000 år. Det er skjer ved å bore et rør ned igjennom innlandsisen og undersøker så   hele issøylen lag for lag. I hvert lag kan en finne fram til innholdet at O-18 (en isotop av Oksygen). Et høyt innhold av O-18 er ens betydende med et varmere klima. På samme måte betyr et lavt innhold av O-18, at det har vært et kaldere klima.

Perspektivisering
Hvorfor bør man overhodet beskjeftige seg med istiden? Det er jo allikevel så lang tid siden og det man ved om istiden, er så usikkert. Ja, og det er det som er så spendende ved istidene. Geologer er den dag i dag fremdeles meget uenige om flere aspekter ved istidene. På den måten trenger en stadig ny viten for å forstå fortidens klimaskift til bunns. For når først man forstår fortidens klima, kan en starte å forutse fremtidens klimautvikling mer presist. I denne sammenhengen er Danmark et meget interessant område å studere, fordi det danske landskap i den siste istid har været randområde til det store skandinaviske isskjold, som har betydd at Danmark er fylt med etterlatenskaper og det er knyttet store økonomiske og miljømessige interesser til disse.

Det store spørsmål i dag er, om vi lever i en mellomistid og er på vei mot en ny istid, og i så tilfelle når vil denne istid komme? Hvis tendensen holder, står vi på kanten til en ny istid om ca. 20.000 år. Spørsmålet er så om mennesket til den tid har påvirket klimaet så meget, at istidssyklusen vil bli brutt.
Forskere og mediene bombarderer oss i dag med forskjellige skremsel kampanjer om hva som vil skje hvis vi mennesker ikke endrer vår oppførsel her på Jorden. Innlandsisen og Antarktis vil smelte og en har beregnet at som følge av det, vil verdenshavene stige med ca. 73 meter. Ifølge mange forskere og miljøforkjempere, har den menneskelige aktivitet været skyld i en temperaturstigning på ca. 1 grad.