Det Norske flagg

RIKSVÅPEN MED GULL-LØVE.
Ved siden av det norske flagget er riksvåpenet med gull-løven som holder en sølvbladet øks vårt fremste nasjonalsymbol. Nå har ikke de norske skoger denne sydlandske dyrenes konge, og kanskje burde heller en bjørn– ja, hvorfor ikke en elghund eller blomst? - ha vært benyttet.

Valget av løven skjedde i middelalderen med en helt annen tankegang, politikk, maktforhold og tradisjon enn vi har hos oss i dag. Løven henger sammen med både Bibelen og Midtøstens løve-konge-symbolikk.

For å gjøre vårt riksvåpen litt spesielt, plasserte middelalderens folk en øks mellom løvens labber. Det er den øksa som Hellig-Olav ble drept med på Stiklestad og som knytter middelalderens kongeslekt og riksstyret til ”Norges evige konge” som kirken kalte ham. Her ligger muligheter for mange religiøse og politiske tolkninger i en tid med strid mellom makthavere, både kirkelige og verdslige.

Løven er blitt benyttet som riksvåpen trolig helt siden Håkon Håkonssons tid, på 1200-tallet. Snorre fører den enda lenger bakover, men det er nok en noe mer tvilsom historie.

Den riksløven som statlige myndigheter benytter i dag, er en utforming i funkisstil fra 1930-årene - med litt oppjustering for noen år siden. Grunnen til at statsmyndighetene holder seg stort sett med en og samme form gjennom mange år, er mest økonomisk; for å spare penger.  Det blir visst for dyrt å la flere kunstnere få arbeide med løvemotivet. Ikke desto mindre har både norske og utenlandske heraldisk kyndige kunstnere laget flotte norske løver i nyere tid som gjerne kunne bli brukt i Norge. Sett fra en kunstnerisk og heraldisk synsvinkel burde utformingene få variere langt mer enn de strenge departementsinstruksene tillater i dag, slik de fikk lov til i tidligere århundrer.  Uniformeringen og ensrettingen av løvens form i dag er helt unødvendig og uhistorisk. Allerede i middelalderen var det en selvfølge at våpenskjoldenes motiver skulle variere og tegnes etter forskjellige bruksbehov, smak og stil. Når tør statsmyndighetene slippe de heraldiske kunstnerne mer løs til å gi nye utforminger av riksvåpenet?