Geologi/landskap

 

 Start/Home | Op/Return | Dansk | English | Photos | Search | Site map | Latest updates | Links | Guestbook | Contact


   
Start/Home
Op/Return
Landformer
Hardangervidda
Sunnmørsalpene
Romsdalsalpane
Jotunheimen


Links
Hotel Alexandra
Hotel Loenfjord
Wadahl Hotel
Mitchi Norway
Den lille Lommebog

Thorning ByPortal
Maps
Møre & Romsdal
Sogn & Fjordane
Hordaland
Rogaland


Isbrede
Fjorder
Fosser
Vann

HVORDAN ER LANDET FORMET OG HVORFOR SER LANDSKAPET SLIK UT?
Den geologiske historien forteller oss om utviklingen av landskapet fram til vår tid.
Vi deler den geologiske historien inn i tre epoker:

  • den eldste tiden - berggrunnen ble dannet
  • en mellomperiode - landet tok form
  • istidene - løsmassene ble avsatt.

URTIDA (4700 - 590 millioner år siden berggrunnen vart danna)
Berggrunnen i Norge er stort sett dannet i jorda sin urtid og oldtid. Grunnfjellet ble dannet i urtiden og er mer enn 600 millioner år gammelt. Grunnfjellsbergartene er ofte sterkt om dannet og harde. De mest vanlige er Gneis, Granitt, Gabbro og Kvartsitt. Ved slutten av urtida var hele landområdet erodert ned til et flatt landskap.
Geologisk Tidstabell

OLDTIDEN (590 - 250 millioner år siden)
Ved overgangen mellom urtiden og oldtiden trengte havet inn over land. Det meste av landet var dekket av hav hvor det blir avsatt sedimenter som vi i dag finner som kalkstein og leirskifer. For vel 400 millioner år siden ble den kaledonske fjellkjeden dannet ved at "Norge" og "Grønland" kolliderte, lenge før Atlanterhavet ble til. Den kaledonske fjellkjeden gikk fra Skottland til Svalbard. I vestlige deler av Skandinavia finner vi rester av den kaledonske fjellkjedefolden fra Hardangerfjorden til Finnmark. Langs kysten fra Bergen til grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland finner vi i dag grunnfjellsbergarter, mest gneis, som er påvirket av den kaledonske fjellkjedefolden. Strukturretningen som berggrunnen fikk ved folden har hatt stor betydning for den videre utformelsen av Norges landskap. Forvitring og erosjon har gjennom millioner av år fulgt sprekker og svake soner som vart danna den gongen.

JORDA SI MELLOMTID(250 - 65 millioner år siden)
Landet tar form
Grovutformingen av Norge skjedde i jorda sin mellomtid. Klimaet var tropisk med intens forvitring, og plutselige regnskyll fraktet forvitringsmaterialet ned i grunne sjøer eller helt ut i havet. På den måten ble landet tært ned til et lavland med store sletter, slake dal senkinger og lave fjell. Avrunda fjellparti ble stående der berggrunnen var mest motstandsdyktig, slik som i Jotunheimen, Rondane og Lofoten.
Det var grunt hav utenfor vestkysten av Norge og der vart løsmassene som var transportert fra landet, avsatt i tykke lag. Mikroskopiske planter og dyr som levde i havet på denne tiden, dødde og sank ned på havbunnen. Nye lag med leire og sand ble avsatt over det organiske materialet. Under høyt trykk og høy temperatur har så plante- og dyrerestene blitt omdannet til olje og gass, som i dag blir utvunnet i Nordsjøen.
På slutten av jorda sin mellomtid, var Norge et sammenhengende, bølgete landskap med vidder, avrundet fjellparti og vide daler. Dette ble kalt den paléiske overflaten eller landet sin gamle overflate.

NY TID
Landheving i tertiær.
I tertiærtiden for ca.65 millioner år siden heva landet seg skrått. Den vestlige og nordvestlige delen a Norge ble hevet mest. Etter denne hevingen startet elvene å grave med fornyet styrke. Et stadig kjøligere klima førte til økt frostsprenging. Dette gav elvene mye slipemateriale og førte til økt erosjon. Særlig på Vestlandet der høydeforskjellen  var stor og terrenget bratt, ble det gravet ned dype elvedaler.

KLIMASVINGINGER I KVARTÆRTIDA
Landet ble dekt av is. I løpet av kvartærtida var der omkring 40 istider. I mellomistidene steg temperaturen så mye at innlandsisen smeltet vekk. Innlandsisen rant som en seigtflytende masse. Isen tok med seg enorme løse steinblokker og knuste/malte mindre steiner som skrapte på berggrunnen. Isen strømte ned gjennom elvedalene og grov dem videre og dypere. De mange istidene førte til en veksling mellom breerosjon i istidene og elveerosjon i mellomtidene.
Siste istida startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekt av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Disse nunatakane kan ha vært tilholdssted for en del planter som botanikere mener må ha overlevd siste istid. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte.
Klimasvinginger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake og rykka fram eller låg i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygg eller som stor, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble pressa ned av den enorme isvekten. Etter hvert som som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, låg i en periode under vann/hav.
Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nutid, var klimaet gunstigere, og fjellområder som i dag er nakne, er dekket av skog.

Kilde: Indre Nordfjord - Geologi og landskap
 


 

 


Make this my home page

 


Copyright © 2003-2010 Fjordnorge -
www.fjordnorge.dk - All rights reserved - 
 Revised/Opdateret 29-03-2010 - Contact us

Vestlandet i Norge

Vis denne siden til familie og venner
Show this site to friends and family
Click here