|
Links |
HVORDAN ER LANDET FORMET OG HVORFOR SER LANDSKAPET SLIK UT?
Den geologiske historien forteller oss om utviklingen av landskapet fram til vår tid.
Vi deler den geologiske historien inn i tre epoker:
- den eldste tiden - berggrunnen ble dannet
- en mellomperiode - landet tok form
- istidene - løsmassene ble avsatt.
URTIDA (4700 - 590 millioner år siden berggrunnen vart
danna)
Berggrunnen i Norge er stort sett dannet i jorda sin urtid og oldtid.
Grunnfjellet ble dannet i urtiden og er mer enn 600 millioner år gammelt.
Grunnfjellsbergartene er ofte sterkt om dannet og harde. De mest vanlige er
Gneis, Granitt, Gabbro og Kvartsitt. Ved slutten av urtida var hele landområdet
erodert ned til et flatt landskap.
Geologisk
Tidstabell
OLDTIDEN (590 - 250 millioner år siden)
Ved overgangen mellom urtiden og oldtiden trengte havet inn over land. Det meste
av landet var dekket av hav hvor det blir avsatt sedimenter som vi i dag finner
som kalkstein og leirskifer. For vel 400 millioner år
siden ble den kaledonske fjellkjeden dannet ved at "Norge" og "Grønland"
kolliderte, lenge før Atlanterhavet ble til. Den kaledonske fjellkjeden gikk
fra Skottland til Svalbard. I vestlige deler av Skandinavia finner vi rester av
den kaledonske fjellkjedefolden fra Hardangerfjorden til Finnmark. Langs
kysten fra Bergen til grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland finner vi i dag
grunnfjellsbergarter, mest gneis, som er påvirket av den kaledonske
fjellkjedefolden. Strukturretningen som berggrunnen fikk ved folden har hatt
stor betydning for den videre utformelsen av Norges landskap. Forvitring og erosjon
har gjennom millioner av år fulgt sprekker og svake soner som vart danna den
gongen.
JORDA SI MELLOMTID(250 - 65 millioner år siden)
Landet tar form
Grovutformingen av Norge skjedde i jorda sin mellomtid. Klimaet var tropisk
med intens forvitring, og plutselige regnskyll fraktet forvitringsmaterialet ned i
grunne sjøer eller helt ut i havet. På den måten ble landet tært ned til et
lavland med store sletter, slake dal senkinger og lave fjell. Avrunda fjellparti
ble stående der berggrunnen var mest motstandsdyktig, slik som i Jotunheimen,
Rondane og Lofoten.
Det var grunt hav utenfor vestkysten av Norge og der vart løsmassene som var
transportert fra landet, avsatt i tykke lag. Mikroskopiske planter og dyr som
levde i havet på denne tiden, dødde og sank ned på havbunnen. Nye lag med leire
og sand ble avsatt over det organiske materialet. Under høyt trykk og høy
temperatur har så plante- og dyrerestene blitt omdannet til olje og gass, som i
dag blir utvunnet i Nordsjøen.
På slutten av jorda sin mellomtid, var Norge et sammenhengende, bølgete landskap
med vidder, avrundet fjellparti og vide daler. Dette ble kalt den paléiske
overflaten eller landet sin gamle overflate.
NY TID
Landheving i tertiær.
I tertiærtiden for ca.65 millioner år siden heva landet seg skrått. Den vestlige
og nordvestlige delen a Norge ble hevet mest. Etter denne hevingen startet
elvene å
grave med fornyet styrke. Et stadig kjøligere klima førte til økt
frostsprenging. Dette gav elvene mye slipemateriale og førte til økt erosjon. Særlig på
Vestlandet der høydeforskjellen var stor og terrenget bratt, ble det
gravet ned dype elvedaler.
KLIMASVINGINGER I KVARTÆRTIDA
Landet ble dekt av is. I løpet av kvartærtida var der omkring 40 istider. I
mellomistidene steg temperaturen så mye at innlandsisen smeltet vekk.
Innlandsisen rant som en seigtflytende masse. Isen tok med seg
enorme løse steinblokker og knuste/malte mindre steiner som skrapte på berggrunnen. Isen strømte
ned gjennom elvedalene og grov dem videre og dypere. De mange istidene førte
til en veksling mellom breerosjon i istidene og elveerosjon i mellomtidene.
Siste istida startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekt av is, men
sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i
Nord-Norge. Disse nunatakane kan ha vært tilholdssted for en del planter som
botanikere mener må ha overlevd siste istid. Klimaforandringer for ca. 15.000
år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte.
Klimasvinginger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake og
rykka fram eller låg i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og
grus, enten som morenerygg eller som stor, flate deltaavsetninger i hav og
fjorder fremfor brefronten. Landet ble pressa ned av den enorme isvekten. Etter
hvert som som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag
er tørt land, låg i en periode under vann/hav.
Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk,
der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200
meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca.
8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nutid, var klimaet gunstigere, og
fjellområder som i dag er nakne, er dekket av skog.
Kilde: Indre Nordfjord - Geologi og landskap
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
