Start/Home | Op/Return | Norsk | Dansk | English | Photos | Search | Site map | Latest updates | Links | Guestbook | Contact

Historiske flagg

Helt fra vikingetiden var flagg, vimpler og faner brukt, men først og fremst som symbol for familier og enkeltpersoner. Flagget som nasjonalt symbol kom først i 1905, rett etter at unionen med Sverige var oppløst.

Valget av løven i kongeflagget skjedde i middelalderen etter tankegangen på den tiden. Løven er både i Bibelen og i Midtøsten et symbol for kongen. For å gjøre det mer spesielt for Norge, plasserte middelalderens konger en sølv-øks i forlabbene på løven. Øksen symboliserte øksen som drepte Olav den Hellige på Stiklestad. Det skal symbolisere en forbindelse mellom ”Norges evige Konge” og riksstyret.

Man antar at Olav den Hellige hadde en hvit fane under slaget på Stiklestad i 1030, men en tror at Norges farger var opprinnelig rød og gylden.

Den eldste formen for et norsk flagg som man kjenner til, stammer helt tilbake fra middelalderen og er et banner som gjengis på hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Det er riksvåpenets gull-løve med sølv-øks på rød bunn. Løven er trolig blitt brukt som riksvåpen helt tilbake til kong Håkon Håkonsson og kanskje enda lengre tilbake i flg. Snorre.

Det knytter seg følgende historie til innføringen av det rene norske flagget i 1821:
Det var et sterkt ønske i Norge om å benytte vårt gamle flagg, Dannebrog, men svenske Kong Karl Johan nektet. Det blågule flagget som Norge ble pådyttet i 1815, var imidlertid upopulært.

Stortingsmann Meltzer i Bergen hadde en 12 år gammel sønn som en gang i 1821 hadde et papir med et dansk flagg liggende foran seg. Han hadde en blå blyant i hånden og tegnet et blått kors i midten av det danske flagget. Faren så ideen og tok den med seg til Stortinget.

Regjeringen fremmet deretter følgende forslag til Kongen:
La oss få tilbake vårt gamle flagg, og til gjengjeld setter vi den svenske blåfargen i senteret. Kongen aksepterte dette, og det norske flagget ble født.

Fra middelalderen frem til 1698

Fra ca. 1600-1814

Danske Dannebrog var Norges flagg gjennom hele Dansketiden.

1814-1815

I løsrivelsesprosessen fra Danmark krevde Norge å få et eget nasjonalt flagg. Tronføgeren, Christian Frederik, strakk seg så langt at han ga tillatelse til å sette den norske løve inn i Dannebrog. Dette flagget ble kritisert fordi løven vendte motsatt vei og var fratatt sølv-øksen sin.

1815-1818

	Et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg ble innført i 1815 for begge riker, det svenske flagget med et hvitt kryss på rød bunn i øverste venstre hjørne.

1818-1821

1821-1844

	Stortingsmann Fredrik Meltzer tegnet det norske flagget som vi kjenner det i dag. På grunn av den nettopp avsluttede unionen med Danmark og den pågående unionen med Sverige, tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn. Kombinasjoen rødt, hvitt og blått videreførte samtidig tradisjonen fra en rekke demokratiske staters flagg.

1844-1898

	I 1844 ble et unionsmerke innført i øvre venstre hjørne både i norske og svenske flagg. Merket kombinerte begge lands flagg farger. Uinonsmerket i flaggene gikk blant folk under navnet "Sildesalaten". Unionsflagget vari begynnelsen populært fordi det markerte likestilling mellom de to statene.

1898-1905

	Økende motstand mot unionen gjorde unionsmerket upopulært, og "det rene flagg" blevedtatt av Stortinget i 1898 og innført 1.januar 1899 for handels- og najonalflagg og statsflagg (med split og tunge). Orlogsflagget beholdt unionsmerket til unionsoppløsninger i 1905, like etter at uinonen med Sverige var avslutet.

Fra 1986

Det samiske flagget ble vedtatt av Samekonferansen i Åre I Sverige i 1986, og brukes nå i alle offisielle sammenhenger sammen med nasjonalstatens flagg. Det er egne samiske flaggdagen både i Norge, Sverige og Finnland. Fargene i flagget gjenspeiler de mest brukte samiske fargene; blått og rødt, og ringen i midten uttrykker både samholt, kontiuitet og et syklisk syn på tilværelsen.