NVE har valgt å benytte følgende definisjon på en foss: En foss er en del av elven der vannet har et tilnærmet loddrett fall. Med tilnærmet loddrett fall menes et fall som er brattere enn 30' dvs. ca. 2 meter fall per meter horisontal lengde.

Følgende liste er derfor satt opp over Norges høyeste fosser:

Foss /elv /fylke	Fall (m)	Status
Brudesløret 1) i Geirangerfjorden (Møre og Romsdal)	300	Uregulert
Sju søstre 1) i Geirangerfjorden (Møre og Romsdal)	300	Uregulert
Mongefossen i Rauma (Møre og Romsdal)	300	Utbygd
Tyssestrengene i Tysso (Hordaland)	300	Utbygd
Ringedalsfossen i Tysso (Hordaland)	300	Utbygd
Skykkjedalsfossen i Sima (Hordaland)	300	Utbygd
Vettisfossen i Utla (Sogn og Fjordane)	275	Vernet
Mollisfossen i Reisaelva (Troms)	269	Vernet
Austerkrokfossen i Fagerbakkvassdraget (Nordland)	256	Utbygd
Søre Mardalsfoss i Eira (Møre og Romsdal)	250	Utbygd
Vedalsfossen i Veig (Hordaland)	200	Vernet
Feigefossen i Feigedalselva (Sogn og Fjordane)	200	Vernet

Elvene merket med 1) har en betydelig sesongvariasjon i vannføring. Det er som regel alltid vann i fossen, men utenom perioder med nedbør og snesmelting vil disse majestetiske fallene være lite iøyenfallende.

Som det fremgår i listen er det ulik nøyaktighetsgrad mellom objektene. Det skyldes at noen fosser er nivellert, mens andre høyder er tatt ut fra kartserien M711. Et annet moment som gjør fastsettelse av fallhøyden vannskelig, er vannføringens innvirkning. En foss kan således bestå av to fall under liten vannføring, mens ved stor vannføring vil fossen kunne fremstå som ett sammenhengende vannfall.

Ansvarlig for denne informasjon: Informasjon og samfunnskontakt