|
|
Fra
snø til is
Tørr nyfallen sne har normalt en tetthet på rundt 0,1 g/cm³. Når snøen har ligget på jorden i en tid, er snøfnuggende blitt til små iskuler. Det skjer ved at de ytterste grenene smelter (eller fordamper) bort, og de små vanndråpene fryser på nytt i i fnuggenes midtpunkt. Videre sammenpressing av sne og is og gjenfrysning av smeltevann øker tettheten til Isen til omkring 0,55 g/cm³. Snø som har overlevd en sommer kalles for firn. Tetthetsøkningen i firn foregår ved at større krystaller "spiser" opp de mindre. Smelte-vannet renner inn i mellomrommene og fryser til på nytt og dermed dannes større iskrystaller. Tettheten øker langsomt og ved en tetthet på omkring 0,8 g/cm³, er firnen er nesten lufttett og er blitt til det en kaller breis. Tiden det tar før firn blir til breis,
varierer mye og er hovedsaklig bestemt av sommer-temperaturen. Ved kystklima,
der det ofte skifter mellom frost og tøvær, som i Norge og Island, skjer det
over en periode på 5-6 år, men kan ta flere hundre til tusen år i det sentrale Antarktis.
|
|
|