|
Links |
JETTEGRYTER.
Av jette, kjempe: glatt og jevnsidet sylindrisk fordypning i bergoverflaten. En jettegryte er en rund grop i erodert fjell,
dannet i en breelv mot slutten av siste istid ved at
smeltevannet satte stein og grus ('rivestein') i
roterende bevegelse. På den måten ble bergrunnen slipt ned. Jettegrytene kan bli flere meter brede og dype.
Formen som dannes ligner på ei gryte og fordi folk før trodde at trollene stod for utformingen, kalles den en jettegryte.
I Norge ble mange jettegryter dannet ved avslutningen av siste istid. De ble dannet langs kysten der havstanden sto høyere den gang enn i dag. De ble også skavet ut av breelver som rant inne i isen eller stupte ned på berget gjennom kortlivete sjakter i isen. Mange jettegryter ligger derfor over havkanten og ofte langt inne på land, langt fra dagens elver. Havjettegrytene dannes fremdeles, men mange er også dannet ved tidligere høyere vannstand da landet lå dypere etter siste istid.
Jettegrytene kan bli mer enn 20 m dype og 7-8 m vide og flere jettegryter kan ligge etter hverandre langs en elv. Finnes ved fosser og stryk eller langs åpne havstrekninger hvor brenningen har fått godt tak og gnurer steiner rundt og rundt. I veggene av gryta kan det være spor eller groper i spiralform ned mot bunnen. Vannet har rotert ned langs veggene og strømmet opp igjen midt i gryta. I bunnen har de sirkulerende steinene spist seg nedover som en borekrone. Der fjellet er mykt, som fyllitt, finner vi de største grytene.
Overraskende finner vi slike jettegryter vanligvis der det ikke i det hele tatt er noe vannsig i dag. På grunn av is og grus måtte nok ferskvannet den gangen ofte velge andre ruter til havet enn i dag. Kanskje hadde også tungt saltvann trengt inn i noen av de dypeste hulrommene under isen og stengte dem mot ferskvannselvene. Noen ganger finner man jettegryter på nokså flatt berg. Det kan tyde på at breen har ligget tungt oppå og at vannet har fislet ut i trange sprekker mellom is og stein.
Ved Oslo var det tidligere ca. 20 vakre jettegryter ved Kongshavn nordenfor Bekkelaget, men de er nå sprengt vekk. En 13 meter dyp, 2,5 meter bred jettegryte på Bekkelaget ble våren 1993 tømt for fyllmasser av Egil Schjelderup og 'åpnet' for publikum (se Bekkelagsgryten ). En annen jettegryte finnes med støpt lokk i det som nå er kjelleren i Ekeberg-restauranten. Den største jettegryten i Norge er annet kammer i Helvetet i Espedalen i Oppland, 40 meter i diameter og 100 meter dyp.
Mange jettegryter er altså hulet ut under
istiden, antagelig i slutten av istiden for vel 10 000 år siden. Slike er
lettest å finne i dagens strandkant. Der er det er minst sjanse for at de har
blitt
dekket for menneskenes blikk av sand, jord, lyng, trær. I bresprekker kan
smeltevannet få stor fart, og trykket kan være stort når vannet treffer
fjelloverflata. På slike steder kan derfor grytene bli større og dypere enn
langs vanlige elver. Ofte står det bare en halv gryte igjen. Der har trolig den
tidligere isbreen utgjort den andre halvdelen. Grytene forteller også hvor
smeltevannselvene rant. Det kunne like gjerne vært oppoverbakke som nedover
under breene der trykket var stort.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
