Start/Home | Op/Return | Norsk | Dansk | English | Photos | Search | Site map | Latest updates | Links | Guestbook | Contact

HVA ER NORDLYS ?
"Aurora Borealis", som er det internasjonale navnet på nordlys, betyr "morgenrøden i nord". Nordlyset kommer fra en sone høyt over jordoverflaten, og kan sees om natten i de polare strøk. Fenomenet oppstår når energirike partikler fra solen skytes inn i atmosfæren ledet av jordens eget magnetfelt. Partiklene treffer luftmolekylene, som hovedsakelig består av oksygen og nitrogen, og mellom 90 og 300 kilometer fra jorden blir noe av kollisjonsenergien sendt ut som lys. Nordlys forekommer aldri i høyder under 80 kilometer og sjelden over 500 kilometer. Gjennomsnittet for nordlys med maksimal intensitet er 110-200 kilometer; dette varierer fra form til form.

Nordlyset oppstår, når byger av energirik elektronstråling møter atmosfærens atomer og molekyler, som får dem til å lyse. Ved møtet kommer de i en ustabil tilstand, der energinivået er høyere enn før. Under stabiliseringsfasen til den stabile grunntilstanden, blir overskuddsenergien frigitt i form av lyskvanter med karakteristiske bølgelengder -farger.

Ved et solutbrudd frigjøres typisk en meget stor mengde energi, som bl.a. skaper intens røntgenstråling og til tider en byger av meget energirike partikler, som farer ut i rommet.

• Sola sender ut en strøm av elektrisk ladde partikler (elektroner, protoner og heliumkjerner). Denne strømmen kalles solvind.
• De ladde partiklene som kommer mot jorden blir påvirket av jordas magnetfelt.
• Jordas magnetfelt styrer partiklene mot et ovalformet område omkring hver av de magnetiske polene.
• Solvindpartiklene kolliderer med luftmolekyler i den øvre atmosfæren.

Når Jorden tilfeldig ligger i skuddlinjen, rammer deler av det utkastede materiale Jordens magnetfelt, dermed kan der oppstå forstyrrelser i feltet, som kan skape det vakre nordlyset, men kan også være årsak til skader på el-sysemer. Også satellitter i kretsløp rundt om Jorden kan bli slått ut og i verste tilfelle bli ødelagt av de energirige partikler fra et solutbrudd.

Tilsvarende er astronauter ute i rommet også i faresonen. Meget store utbrudd kan nemlig utsende dødelige partikler (typisk protoner med meget høy energi), som med en hastighet nær lyset ankommer de til Jordens omkrets kun 10-15 minutter etter et utbrudd. En astronaut på romvandring vil i verste tilfelle bli drept av en byge av slike partikler. Det finnes også satellitter, som kan advare om slike begivenheter, slik at astronautene fort kan søke i dekning.

En bedre forståelse av mekanismen bak de enorme utbruddene er meget viktig for bedre å kunne forutsi og dermed varsle potensielle farlige utbrudd.

Nordlys forekommer  til daglig i de polare områder, f.eks. i Nordskandinavia, Island og Grønland, og ses særlig i timene omkring lokal midnatt. I Danmark forekommer nordlys hovedsagelig i forbindelse med kraftig magnetisk aktivitet, "magnetisk storm". Slike magnetiske stormer på Jorden har forbindelse med vulkan lignende utbrud på Solen. Disse utbrudene er ganske hyppige på den delen av solens 11-årige periode, der det er mange solflekker. Siste gang aktiviteten var på topp, var i årene omkring 2002-2003, og vi er nu på vei mod neste solflekkminimum, som ventes rundt år 2013. I årene rundt solflekkminimum (f.eks. omkring 1994-97) forekommer magnetiske stormer kun enkelte dager om året. I tiden omkring solflekkmaksimum kan det være magnetisk storm flere dager i hver måned.

Nordlyset på nattehimmelen har noen få men kraftige karakteristiske farger, som avspeiler atmosfærens sammensetning. Det var svensken A. J. Ångstrøm, som i 1867 med et simpelt spektrometer først bestemte karakteristiske bølgelengder for de synlige linjer i nordlyset. De dominerende farger er de gul-grønne, de røde og de blå-fiolette linjer. Utover det er der en rekke intense linjer i både det ultrafiolette og det infrarøde område og et antall av svakere linjer i andre områder.