|
Solflekker
Solens aktivitet avspejler i høy grad antallet afvsåkaldte solflekker på soloverflaten. Solflekkene er
de områdene på Solens overflate, hvor
temperaturen er ca. 1.500 grader lavere enn de normale 5.500 grader. Denne
lavere temperaturen skylles, at Solens magnetfelt her er meget innviklet og
sammensatt. Dermed begrenses tilførslen av varm gass fra de dypereliggende
lag.
Sammensettningen av magnetfeltet kan være så komplisert, at det opphoper seg
enorme mengder energi som spenninger i magnetfeltet. Denne energien kan -
nesten som en spendt elastikk - utløses ved gigantiske soleksplosjoner eller
utkastninger av stoff, som går under en betegnelse solutbrudd.

Solens aktivitet følger en syklus på 11 år, på den måten er der hvert 11. år mange solflekker. Omkring maksimum er solflekketallet, R, typisk
på omkring 200,
mens det under solflekkminimum er tæt på 0.
Solflekketallet
Solflekketallet er ikke direkte antallet av solflekker på Solen, men beregnes utfra følgende formel:
R = k * (10*g + s)
Hvor "R" er solflekketallet,og
"g" er anntallet av solflekkgrupper, er "s" det samlet antall flekker i alle gruppene og
"k" er en konstant faktor, som angir
observasjonenes "effektivitet". Denne konstant er et tal mellem 0 og 1.
Hvis der på Solen er fem grupper (g = 5) og det samlet antall
flekker i
disse gruppene er 87 (s = 87) og observasjonens effektivitet vurderes til
å være 86% (k = 0,86), så finner en et solflekketall på R = 0,86 * (10*5 +
87) = 118.
Målt og
forventet solflekkaktivitet for perioden 1970 - 2010.
- Nordlyset
skinner oftest og sterkest et par timer før midnatt eller ved
midnatt
- Sterke
nordlys forekommer gjerne med cirka 27 dagers mellomrom. Grunnen er
at nordlyset er sterkest når et aktivt område på solas overflate vender
mot jorda. Sola roterer med en periode på cirka 27 dager.
- Nordlys
forekommer hyppigst senhøstes og tidlig om våren. Oktober, februar og
mars er de beste måneder.
- Forekomsten
av nordlys varierer med solflekkperiodene, som har en 11-årssyklus.
Den syklusen som vi nå er inne i, når antakelig sitt maksimum like etter
årtusenskiftet.
|