|
Links |
Solutbrudd
Utbrudd på Solen er kjemmessige eksplosjoner,
som kalles "flares" (uttales
"flæærs"). De oppstår, når store mengder energi opphopes i de
innviklete deler av Solens
magnetfelt (omkring store solflekkegrupper) plutselig utløses.
Situasjonen minner litt om en spendt strikk, når strikken slippes, slippes den oppsamla energien ut med et smell. Den enorme energien, som blir frigitt, kommer bl.a. ut i form av røntgenstråling, som er en meget energirik form for lys.
Flares inndeles i forskjellige klasser avhengig av, hvor intens røntgenstråling er. De svakeste betegnes "B", de litt kraftigere "C", moderat kraftige "M" og meget kraftige for "X". Dessuten underinndeles flares med tall fra 1-9 - eks:en M2-klasse flare.
Det findes ikke flere bogstaver i denne inndelingen. Hvis en flare er kraftigere end X9 fortsettes inndelingen med tall (X10, X11, X12 osv). På den måten er den kraftigste flare, som er målt til dags dato, en X45-klasse begivenhet (les mere om denne begivenheten, som fant sted den 4. november 2003).
Store masseutkastninger
I forbindelse med flares oppstår ofte store utslyngninger av stoffet kaldt "koronale
masseutkastninger" (forkortes CME etter den engelske betegnelse "Coronal
Mass Ejections").
Når en sånn CME er utløst av en M- eller X-klasse flare og rammer Jordas magnetfelt, kan den bli årsaken til kraftige forstyrrelser. Resultatet kan bl.a. bli det nydelige nordlyset, men også gi andre ubehagelige effekter, som forstyrrelser av strømmforsyningen og radiokommunikasjonen.
Forutsigelser
Forskere ved Catholic University of America og NASA's Goddard Space Flight
Center har utviklet en teoretisk modell, som kan forutsi, når utslynget
stoff fra et solutbrudd annkommer til Jorden. Med den modellen er det mulig
å
forutsi annkomsten av det utslynga stoff med ca. 12 timers nøyagtighet.
Modellen bruker data fra den felles ESA/NASA satellitten SOHO samt NASA's WIND satellitt. Med hjelp av historiske data fra tidligere satellittmissioner, har en både fått bekreftet modellen og fått gjort den mere presis.
Lydbølger på spill
Ved å bruke veldig detaljerte opptakelser av Solen og
computersimmuleringer, har solforskere fra Lockheed Martin Solar and
Astrophysics Lab og University of Sheffield no funnet en forklaring.
Jetstrømmene dannes tilsynelatende, når lydbølger fra Solens indre trenger
ut i den nedre solatmosfære, hvor de danner sjokkbølger. Disse bølgene presser
materiale oppover og lager en jet.
Forskerne kom på sporet av lydbølgerne, fordi de oppdaga, at jetstrømmene
ofte opptrer periodisk på samme sted med ca. fem minutters intervaller. Med
computersimuleringer kunne de vise, at lydbølger i Solen med en periode på
fem minutter laget de observerte jetstrømmene
.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
